Mange spørsmål, tanker og bekymringer dukker opp når man får barn. Ett viktig tema er mat. Når kan jeg gi barnet noe mer enn bare morsmelk eller morsmelkerstatning, og hva bør jeg begynne med?
Mye skjer det første leveåret, – også grunnlaget for matglede, matlyst og gode spisevaner legges. Bruk dette mulighetsrommet godt rundt måltidene. Husk at både foreldre og eventuelt andre søsken er viktige forbilder for barnet.
Morsmelk gir den beste starten
Morsmelk eller morsmelkerstatning er anbefalt som eneste næring de første fire månedene. Så lenge barnet vokser og trives, og mor trives med amming, så er det ingen grunn til å gi barnet noe annet de første seks månedene. Det er viktig er at mor har et variert kosthold, for det mor spiser setter smak på morsmelken. Hvis barnet får morsmelkerstatning, bør du starte med fast føde ved fire måneders alder, hvis babyen er klar for det. Morsmelkerstatning smaker likt hver dag, og barnet får derfor ikke en variasjon av smaker.
Allsidig og variert mat fra seks måneders alder
Fra seks måneders alder trenger alle barn fast føde i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning. Dette for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Men hvor mye er passe? For barn som er 6–8 måneder, passer 2–3 måltider daglig fint. Fra barnet er ni måneder, kan det få 3–4 daglige måltider. Ved behov kan du eventuelt gi 1–2 mellommåltider i tillegg.
Hva gir jeg først til barnet?
Begynne med å gi små smaksprøver, for eksempel i en teskje. Bruk god tid og la barnet få bruke alle sansene sine. La babyen din både se, lukte, kjenne og smake på maten. Barn som venner seg til mat med ulik konsistens og smak fra de starter med fast føde, blir ofte mindre kresne senere i barneårene. Hva du velger å starte med er opp til deg. Det viktigste er at maten er finmost og nesten flytende. Noen velger å begynne med tynn grøt, most potet eller grønnsaker, som gjerne blandes med morsmelkerstatning eller morsmelk. La barnet smake flere ganger på det samme, men gi også varierte og ulike smaksprøver.
Nok jern er viktig
Den første maten du gir bør inneholde nok jern. Barn er født med et jernlager som holder ca et halvt års tid. Innholdet av jern i morsmelk er lavt. Derfor bør den første maten du gir inneholde jern. Kjøpt barnegrøt inneholder jern, men velger du å lage babygrøten selv må du bruke kornslag som innholder jern, som for eksempel havremel, sammalt hvete og hirse. Brød kan introduseres når barnet klarer å tygge brødbiter. Da velger du grovt brød med jernrikt pålegg, som for eksempel leverpostei, magert kjøttpålegg, brunost til barn, fiskepålegg eller vegetarpostei. Vær varsom med å bruke søtt pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg. Som middagsmat kan du for eksempel servere miniporsjoner med most potet og grønnsaker, gjerne med litt kjøtt, fisk, bønner linser eller erter. Da får barnet i seg vitaminer, mineraler og proteiner. Grønnsaker som gulrot, blomkål og brokkoli egner seg godt. Som variasjon kan du også bruke fullkornsris eller fullkornspasta. Bland gjerne litt olje i maten. Vær forsiktig med, og helst unngå å bruke salt i maten.
Matvarer dere bør unngå eller være varsomme med før barnet er ett år
Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt, fordi kumelk inneholder lite jern. Små mengder kumelk kan brukes i matlaging fra ca 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få litt yoghurt eller syrnet melk (ca. 0,5 dl per dag). Fra ettårsalderen kan barn få melk som drikke, så sant de vokser normalt. Før barnet fyller ett år bør du også unngå å bruke honning, samt grønnsaker med mye nitrat, slik som spinat, ruccola, rødbete og nesle. Druer, nøtter og biter av rå grønnsaker kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå risdrikk og riskaker, samt vær forsiktig med kanel og rosiner.
På matportalen.no kan du lese mer om helsemyndighetenes anbefalinger for mat til barn under ett år
ernaeringsbloggen.no 