Mat er næring, men mat er også kos, tradisjoner og kan brukes til alt fra belønning og fest til trøst. Mat har mange ulike funksjoner, både sosialt, fysiologisk, kulturelt og emosjonelt. Allerede fra vi er små barn, kobles mat lett opp til følelser. Vi får høre at vi fortjener en sjokolade fordi vi har vært flinke, eller at vi trenger en is som trøst når det har skjedd noe trist.
Det er vanskelig å vite hvorfor mat og følelser så tett koblet sammen, men trolig starter det veldig tidlig i livet. Foreldrene er betydningsfulle rollemodeller, både på godt og vondt. Mange foreldre bruker ofte mat for å trøste eller oppmuntre barna. Av og til kan det sikkert være helt greit som en avledning, eller for å komme igang med en god prat. Men vil slike strategier gjøre at barna også vil ty til mer trøstespising senere i livet?
Spise bort vonde følelser?
Det kalles emosjons-spising, når vi spiser for å håndtere vonde følelser. Det å la være å spise kan også være en måte å justere følelsene sine. Noen kan få problemer med å skille på fysisk og psykisk sult. Mange lærer seg kanskje ikke gode teknikker for å håndtere følelser på andre måter enn gjennom mat?
Trøstespising er noe nesten alle har et forhold til. Hvem har ikke sett scener fra filmer der den sønderknuste tenåringsjenta drukner sin kjærlighetssorg ved å spise iskrem rett fra boksen? Men de fleste som trøstespiser vil forhåpentligvis i tillegg til bruk av mat, også bruke andre mestringsstrategier for å håndtere ubehagelige eller triste følelser. For andre blir derimot det å spise på følelsene altomfattende, hvorpå maten etter hvert styrer livet og gjerne blir den eneste mestringsstrategien man har.
Sosiale medier
De siste årene, i takt med utviklingen av sosiale medier, har mat og følelser kommet enda høyere på agendaen. Vi blir langt oftere utsatt for bilder av «perfekte» kropper og mennesker. Mange unge jenter og gutter opplever vonde følelser og dårlig samvittighet rundt mat og måltider. En undersøkelse gjort av Verdens helseorganisasjon for få år siden viste at halvparten norske 15-årige jenter føler seg for tykke. Det er vel liten tvil om at innhold på sosiale medier påvirker følelsene hos mange av oss?
Foreldre og voksne som rollemodeller
Mange foreldre påfører barna usunne holdninger, kanskje uten å være klar over det selv. Vi må huske på hvor viktig det er å være en bevisst rollemodell. Hvordan snakker man med barn om kropp, mat og følelser. Hva hvis mor eller far slanker seg, hvordan snakker man om det foran barn og ungdom?
Balanse og helt vanlig mat
Hvordan skal vi klare å nå ut til ungdom at helt vanlig mat er bra nok? Du trenger ikke noen detox, og du må ikke blindt stole på andre sine kvikk fix-løsninger. Vi må ikke sykeliggjøre kropp og vekt, men finne en god middelvei. Ingenting må tippe helt over, verken den ene eller andre veien. Hvis det høres for utrolig ut til å være sant, så er det sannsynligvis det.
Målet må være å gjøre alle mer trygge på seg selv og få tilbake troen på at helt vanlig mat er bra nok. Et vanlig sunt og balansert kosthold og normal mengde fysisk aktivitet bør være løsningen for alle.
Vil du høre mer om mat og følelser, og hva Agnes Lovise sier om temaet, hør på ernæringspodden:
ernaeringsbloggen.no 