Har du hørt om ultraprosessert mat, og hva er det egentlig? Istedenfor å snakke om ulike dietter eller sammensetningen av næringsstoffer, diskuterer man nå heller hvordan maten er fremstilt. Begrepet ultraprosessert er ikke selvforklarende, så det kan være greit å få litt kunnskap om hva dette handler om.
Ultraprosessert mat kan enkelt forklart være mat som er sterkt bearbeidet og som gjerne er tilsatt stoffer som du ikke har hjemme på ditt eget kjøkken. Maten er industriprodusert, ser fristende ut, og er gjerne «rekonstruert» og annerledes enn hvis du lager noe lignende selv. Eksempler kan være langtidsholdbare bakervarer, brus, nuggets, margarin, posemat og ferdige desserter og puddinger.
Hvorfor kan ultraprosessert mat være et problem?
Noen mener at den økningen i overvekt som vi ser i hele verden de siste 20-30 årene skyldes at vi spiser stadig mer av denne ultraprosesserte maten. Et forskningsmiljø ved universitetet i São Paulo i Brasil var tidlig ute med å se på dette. De utviklet et klassifiseringssystem, kalt NOVA, som grupperer matvarer i fire kategorier:
- Uprosessert eller minimalt prosessert mat
- Prosesserte kulinariske ingredienser
- Prosessert mat
- Ultraprosessert mat
Det antydes nå i flere studier at personer som har mye sterkt prosessert mat på menyen oftere har fedme. Noen antyder at man har lett for å spise mer mat når den er i en slik «finmalt» form, og at mange av matvarene ofte er både søte, fete, fristende og lettspiste. Nedenfor får du mer informasjon om hvilke matvarer som hører til i de ulike kategoriene.
Kostholdet er sammensatt
Det kommer også mange spørsmål og ikke bare klare svar om ultraprosessert mat. Man kan jo kanskje forstå at det å spise korn i form av fiberrike fullkornsprodukter er bra, mens mat laget av fint mel ikke er like bra. Derimot vil jeg hevde at fiskekaker eller kjøttdeig er omtrent like bra som ren fisk eller kjøtt, men ifølge klassifiseringen er det ikke det samme. Alle vet at potetchips, nuggets og frossenpizza ikke er verdens sunneste mat, men hva du spiser ved siden av betyr vel også noe? Med en stor salat eller grønnsaker ved siden av blir jo måltidet totalt sett mye bedre. I tillegg er det viktig å bevege seg og ha en generelt sunn livsstil. Man kan vel ikke legge all skyld for fedme på bare en faktor? Uansett er det jo også viktig å være bevisst på hvor mye man spiser!
Litt av alt og alt med måte
Det er fint å lage all mat fra bunnen av og bruke råvarer i hel og opprinnelig form, men det må være lov å ha litt variasjon. Du skal ikke ha dårlig samvittighet bare fordi det blir litt halvfabrikata eller ferdigmat en hektisk dag. Men når det kommer til kjeks, godteri og søte bakervarer, så hører ikke det til i et hverdagskosthold uansett!
Som alltid tenker jeg balanse i alt. Sett sammen en variert og god meny med mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk og litt kjøtt, så er du godt på vei til en sunn livsstil 🙂
NOVA-klassifiseringen av mat
- Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Eksempler: Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk. Varer som er fryst, varmebehandlet eller vakuumpakket, men uten at andre ingredienser er tilsatt.
- Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er laget direkte fra varer i gruppe 1, og brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
- Prosessert mat. Relativt enkle produkter laget av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
- Ultra-prosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes på et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og søtstoffer. Typisk for ultraprosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søte frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.
NOVA-klassifiseringen er laget av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brasil.
Aftenposten Viten skriver også om ultraprosessert mat knyttet opp mot fedme.
ernaeringsbloggen.no 