Mange opplever plager som de tror kommer av maten de spiser. Har du magesmerter, er oppblåst, har forstoppelse eller diaré uten å forstå årsaken?
Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Når symptomene er til hinder i dagliglivet, og andre sykdommer i mage-tarm kanalen er utelukket hos lege, får man ofte diagnosen irritabel tarmsyndrom. Årsaken til IBS vet man ikke helt sikkert, men symptomene kommer hovedsakelig av en forstyrrelse i tykktarmens funksjon ved fordøyelse av tungt fordøyelige karbohydrater, såkalte FODMAPs.
Kosthold med lav FODMAP
Australske forskere ved Monash University har gitt disse stoffene betegnelsen FODMAPs og de finnes i en rekke vanlige matvarer. Noen opplever at det hjelper å legge om kostholdet og spise mindre FODMAPs, men det er lurt å undersøke med en lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du gjør for store endringer. Å kutte ut mange matvarer kan gjøre det vanskelig å få i seg viktige næringsstoffer. Nedenfor lister vi opp noen matvarer som personer med IBS sier at de ofte får ubehag av, og matvarer som går fint å spise. Vær oppmerksom på at alt av rene kjøttvarer, fisk og egg ikke inneholder FODMAPs. Oljer, margarin og smør er også greit.
Matvarer som ofte skaper mageplager
De vanligste matvarene som kan skape plager er:
Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff og fiber), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, søtstoffer som ender på –ol, som sorbitol og mannitol.
Mat og drikke som går greit å spise for de fleste
De fleste som har IBS tåler disse matvarene:
Havre, bokhvete, ris, poteter, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stangselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosefrie meieriprodukter (naturell) og søtstoffer som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.
Fjerne matvarer fra kosten, og gjeninnføre dem igjen
Prinsippet ved kostbehandling med FODMAP-redusert diett, er at man ser på hvilke matvarer man spiser i dag og deres innhold av FODMAP. Man bør unngå alle FODMAP-matvarene i 4-6 ukers tid til symptomene har gitt seg. Etter disse ukene er det viktig med reintroduksjon av en og en matvare, slik at man kan teste ut hvilke av FODMAP- gruppene eller matvarene man reagerer på, og hvilke man ikke reagerer på. Det er viktig å ta inn igjen de matvarene som ikke gir symptomer for at kostholdet ikke skal bli unødvendig strengt. I denne perioden tester man en og en FODMAP av gangen over flere dager. FODMAP som ikke gir reaksjon ved reintroduksjon, kan da spises i vanlig mengde framover.
En justert meny som er tilpasset deg
Mange vil for eksempel oppleve å tåle laktose og fruktose. Det er viktig å huske på at total mengde av FODMAP i et kosthold også kan være tellende. Karbohydrater som ikke blir brutt ned og tatt opp i tynntarmen vil gå over til tykktarmen, hvor tykktarmen har som oppgave å bryte de ned. Tykktarmen skiller ikke på hvor disse karbohydratene kommer fra, og hvis det blir en for stor mengde, kan man oppleve symptomer.
Mange lever med store mageplager, men det er viktig å huske på at det kan ha andre årsaker enn mat. Kontakt legen og få utelukket alvorlig sykdom.
Vil diagnosen IBS øke i årene framover?
Irritabel tarm er diagnose man antar kommer til å øke kraftig de neste årene i mange land, også i Europa. TINEs egen undersøkelse viser at 17% oppgir å ha enten laktoseintoleranse eller irritabel tarm, og må velge bort enkelte matvarer basert på dette. (Opinion TINE laktosefri 2018)
Vil du vite mer – lytt til Ernæringspodden 🙂
ernaeringsbloggen.no 